Etter det så husker jeg ikke noe

Etter det så husker jeg ikke noe

Etter, det hugsar eg ingenting

«Det man ikke leter etter, kan man ikke finne».
-ukjent

Når opplevinga vår av tid og rom tek slutt, sluttar me å eksistere. Å sjå fram og tilbake i tida er ei parallell handling. Som å kike ut i rommet, og samstundes inn i materien. Me kan gjere dette gjennom sansane våre, eller i fantasien, og det me tar til oss frå desse prosessane, er av relativ relevanse i tida vår.

Kor er me, kor skal me og kor har me vore, er på alle måtar spente spørsmål som fangar måten sjølvbevisste vesen tenkjer og ser verda på. Dei kan skalerast til alle situasjonar.

Me har vore på bussen, me er på grusvegen, me skal til stranda.

Me har vore i havet, me er på landjorda og me skal til månen.

Me var ein stad, no er me her, men me aner ikkje kor me skal.

Frå fullt signal til null signal, som musikken ein før kunne høyre på radioen, som no er borte.

Det me veit, og det me ikkje veit.

I det små er «er me aleine?» eit rimeleg og banalt spørsmål.

I det store er «nei» eit rimelig svar.

Det største svaret er «alt finnes, og om det ikke finnes, vil det skapast».

Dei som meiner å ha kunnskap, som ingen vil tru på, vil for all tid være utanfor, si eiga tid.

Ingvild Melberg Eikeland ble født i Lørenskog i 1989,og oppvokst i Stavanger. Hun fullførte sin bachelor i fotografi på Griffith college i Dublin i 2014 og har tidligere studert foto på Norges Kreative Fagskole i Stavanger og billedkunst på Kunsthøjskolen Thorstedlund i frederikssund, Danmark.

Fredrik Sele er fra Stord, Hordaland, født i 1985. Han er først og fremst tekstforfatter, gitarist og sanger, men arbeider også litterært og performativt gjennom det anarkistiske kunstkollektivet Tankepolitiet. Han er utdannet innenfor religion- og litteraturvitenskap ved Universitetet i Stavanger.