DUENE

Jeg hadde lovet meg selv at jeg ikke skulle referere til flere døde menn da jeg leste en passasje i Mary Carruthers «Book of Memory» (1990) hvor Platon sammenligner hukommelsen med et dueslag. Han kalte det peristereon. Når vi er barn er slagene våre tomme, og ettersom vi blir eldre, fylles det med duer. Duene står for biter av kunnskap. Jeg skrev to vers etterpå:

Klippedua er den ville formoren til brevduene

Brevduene er de tamme formødrene til byduene

Og byduene er brevduenes forvillede barn

Minnene mine er de ville mødrene til det jeg vet

Det jeg vet er den tamme moren til drømmene mine 

Og drømmene mine er det jeg vets forvillede barn

I dag er himmelen blå. Jeg glemmer hvorfor den er blå, selv om jeg vet jeg lærte det en gang.

Miriam Myrstad (f. 1989) er kunstner og poet. Hun har studert ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen (Bachelor) og Kunsthøgskolen i Oslo (Master). Hennes siste soloutstilling var «Moral» på Palmera, Bergen (2019). Hun har også utgitt diktsingelen «Vi kommer i fred» (2011) på Flamme forlag.

Utstillingen er støttet av Kulturrådet.