Fremtiden tilhører dem som tror på skjønnheten i sine drømmer

Utstillingstittelen er et sitat fra Eleanor Roosevelt og kan kobles sammen med science fiction-forfattaren, professoren og kritikeren Samuel R Delanys tanker, presentert i boken «Starboard Wine» (1984) om science fiction som noe som, snarere en fremtiden, handler om nåtidens muligheter. Denne ideen er ofte tilstede i Sam Hultins kunstneriske praksis og et utgangspunkt i hens utstilling på Studio17.

I utstillingen vises to videoverk samt en ny stedsspesifikk performanceforelesning. I videoen «Innan vi fanns» (2017) leses et dikt bestående av kulturelle referanser koblet til termen ‘queer lekkasje’. Termen relaterer til karakterer og hendelser i populærkultur som, i brist på queer representasjon, kan tolkes som queer selv om det ikke var opphavspersonens intensjon. Dana Scully i «X-files», sjøheksen Ursula i «Den lille havfruen», Tintomara i novellen «Drottningens juvelsmycke», Virginia Woolfs «Orlando»; disse filmer, karakterer og bøker bygger en flytende sjanger, en queer referanseramme som i flere saker overskrider nasjonal identitet, kjønn og alder.

I «Love letter to Isak, Liam, Wissam, Ilon, Suma, Elize, Maksim, Saga, Benjamin, Jija, Jan Elisabeth, Birk, Anja and to you.» (2018) leses et kjærlighetsbrev. Til videoen intervjuet Hultin personer som var forelsket i en trans eller ikke-binær person. Teksten i filmen er en collage av samtlige sine fortellinger, opplest av de intervjuede til deres respektive partnere og et kjærlighetsbrev til alle trans og ikke-binære personer.

I det nye performanceverket «The Studio17 Movement, Lykkeland and Ideas of Change» (2019) bruker Hultin teoretikere, aktivister og forfattere som Zygmunt Bauman, Octavia E Butler, Tobias Hübinette og Martine Rothblatt til å snakke om den norske oljeindustrien, klimafornektelsen og TV-serien «Lykkeland» koblet til frykten for forandring og dagens tilbakegående nasjonalistiske og rasistiske bevegelser. Performancen problematiserer nostalgi og setter spørsmål til hvem som har råd til å være nostalgisk i en verden der marginaliserte grupper ennå kjemper for menneskelige rettigheter og der store forandringer i vestens uholdbare livsstiler må iverksettes. Performancen er et forslag til et alternativ for frykt, å klamre seg til fortiden og å forsvare privilegier.

Sam Hultin (f. 1982) er en Stockholms basert kunstner. Hen ble uteksaminert fra Konstfack i Stockholm 2012 og arbeider med performance og video basert på hens interesse for queer historieskrivning og ideen om kunst som forslag til mulige framtider. Hens arbeid utforsker ofte koblinger mellom personlige erfaringer og større politiske og sosiale strukturer. Hens arbeid har blitt vist både i Sverige og internasjonalt. Hultin er innkjøpt av Gøteborg kunstmuseum og Malmø kunstmuseum.

Utstillingen er støttet av Iaspis – Konstnärsnämndens internationella program för bild- och formkonstnärer og Rogaland Kunstsenter.