Huden, en grense

I møte med pandemien har vi blitt mer bevisste på usynlige agenser i vår omverden. Som f.eks bakteriene som er overalt rundt oss, både på huden og i kroppen våres. Vi er nå tvunget til å reflektere over hvordan kroppene våre interagerer med bakterier. Hva vi tar på, og hvordan vi beveger oss. Alt med mål om å redusere kontakt med andres bakterier. Vi er nå beviste på hvordan vårt miljø, kan bli en del av vår egen kropp, og hvordan bakterier fra vår kropp kan bli en del av miljøet.

Arbeidene i utstillingen «Huden, en grense» tar utgangspunkt i bakterier for å utfordre gamle naturvitenskapelige og filosofiske ideer om at mennesket er overlegen og separert fra sine omgivelser. Blant arbeidene i utstillingen vises filmen «Jeg er Mangfoldig», der bakteriekulturer grodd fram fra prøver av kunstnernes kropp spiller hovedrollen. Filmen vises sammen med en serie skulpturelle arbeider dyrket fram av scobyer. Scoby er symbiotiske kulturer bestående av bakterier og gjær, og kan også tørkes å brukes som læraktige tekstiler. Gjennom pandemien har Pedersen dyrket fram scobyer i atelier sitt, og funnet ut at det er merkelig forbindelser mellom sin egen psyke og de levende kulturene.

Viktor Pedersen jobber tverrfaglig med performance, tekst, video, lyd og musikk. I sin kunstneriske praksis prøver han å nærme seg ikke-menneskelig intelligens for å undersøke hvordan mennesker relaterer til naturen. Han jobber i mange ulike medium, men felles er at han forteller narrativ. Han benytter seg av et animistisk syn der han personifiserer andre organismer, eller tar på seg roller som hybride vesener. Disse perspektivene kan f.eks være et romvesen som kommer fra en annen dimensjon, en sopp som benytter meg som et medium, eller mangfoldet av bakterier i kroppen. Gjennom å prøve å nærme seg disse perspektivene ønsker Pedersen å leke med vestens menneske-sentriske virkelighetsbilde, og i prosessens forstå naturens egenverdi.